Det er mulig å snakke med selv små barn om vold og overgrep. Dette er en viktig informasjon som barna trenger. Det er viktig å lære barn hva som er lov og hva som ikke er lov, og barn tar ikke skade av å vite. Her får du noen gode tips på hvordan du på en fornuftig måte kan samtale med barna om dette. 

SLIK SNAKKER DU MED BARN OG UNGDOM OM VOLD OG OVERGREP

Bevisstgjør barn så tidlig som mulig

Snakk åpent med barn om hva som er lov og naturlig og hva voksne ikke har lov til. Vær tydelig på at voksne ikke har lov til å slå barn eller utøve handlinger av seksuell karakter. Fortell at alle barn skal ha beskyttelse og en trygg oppvekst, slik at de som opplever omsorgssvikt selv kan forstå. Jo ærligere og tydeligere man er, jo lettere er det å gjøre barn bevisst på hvor grensene går. Slik kan man hindre overgrep fordi barn får en lavere terskel for å si fra når de vet hva som er lov og ulovlig. Det er også viktig å presisere at det aldri er barnet sin skyld når voksne utover vold eller overgrep.

Last ned veiledning for å snakke med barn om vold og overgrep: Veledning for å snakke med barn om vold og overgrep.

Barn du tror kan være utsatt for noe

Hvis du har tenkt; «hva er det med det barnet?» eller «det er noe med den ungen» – da har magefølelsen din ofte rett og du skal ta en prat med barnet eller ungdommen det gjelder. For å forberede den samtalen, diskuter gjerne med kolleger eller fagfolk for å få gode råd.

De fleste barn og unge som opplever vold og overgrep i nære relasjoner får ikke hjelp før de er påført betydelig skade med livsvarige konsekvenser. Du kan gjøre en forskjell! Alle voksne som mistenker at et barn er utsatt for vold eller overgrep har plikt til å si i fra og på den måten avverge at barnet blir ytterligere utsatt, jf. Straffeloven §139.

Barn og unge som utsettes for vold og overgrep holder det ofte for seg selv. Det kan være fordi de er truet til taushet, er redde for konsekvensene, føler sterk lojalitet til voldsutøver, de kan selv ha en sterk følelse av skyld og skam eller fordi de rett og slett ikke vet at det de utsettes for er ulovlig.

Hvordan ta samtalen?

  • Skap en trygg ramme for samtalen – Barn må føle seg trygge for å fortelle.
  • Lytt til barnet – barnet vet best og er ekspert på sin virkelighet.
  • Selv barn på 3 år kan fortelle om selvopplevde hendelser.
  • Still åpne spørsmål, hjelp og motiver barnet til å fortelle.
  • Barn trenger tid.
  • Det er en fin balanse mellom ikke å gi seg for lett, og å presse et barn. Det er viktig å stoppe i tide.
  • En oppmerksom og interessert voksen som ved anerkjennelse tar barnet på alvor kan hjelpe et barn til å fortelle.
  • Si at du vil hjelpe.

(Den dialogiske barnesamtalen, Åse Langballe 2011, NKVTS)

Det viktigste er at du som voksen viser varme, trygghet og anerkjennelse. Det aller viktigste er at du lytter.

Les mer om den dialogiske barnesamtalen HER.